Portrettintervju - Alexander Bonsaksen
 Arkivet - Offisiell statistikk & historikk |
ALEXANDER BONSAKSEN
-SIRKELEN ER FULLFØRT
Av Dolph Andersen (Publisert i fanzina Felt E #5/2024
Alexander Bonsaksen går inn i sin åttende sesong for Vålerengas a-lag. Den erfarne backen med erfaring fra øverste nivå både i Norge, Sverige, Finland og Tyskland blir et viktig tilskudd for klubben både på isen, og i garderoben. «Bonsa» har spilt over 1000 kamper på øverste nivå hvis vi teller med hans opptredener i den norske ligaen, SHL, Liiga, DEL, samt kamper for det norske landslaget. Han har også blitt finsk mester ved to anledninger med klubben Tappara. Bonsaksen har spilt 298 serie-, sluttspill-, og europacupkamper for Vålerenga. Han har scoret 15 mål og notert seg for 71 assister. Totalt 86 målpoeng. Til sammen har «Bonsa» sonet 457 minutter i fryseboksen for Vålerenga. Han har 2 seriemesterskap og 3 norgesmesterskap for klubben i sitt hjerte.
Vi reiser noen ti-år tilbake i tid, nærmere bestemt slutten av 80- og tidlig 90-tallet. Som liten bor Alexander på Ulven i Oslo, og interessen for ishockey startet i svært ung alder.
-Jeg begynte å gå på skøyter når jeg var 2-3 år. Videre ble det hockeyskole og fotballskole når jeg var gammel nok. Der havnet jeg i et miljø som jeg fortsatt er en del av. Vi ble til «ett hockey og fotball lag», som reiste sammen året rundt på alt av kamper og turneringer. Gjennom dette kameratskapet fant jeg kjærligheten for hockey. Hadde vi ikke kamp eller trening var vi på løkka til vi ble beordret hjem i seng.
En rekke personer har hatt stor betydning for Alexanders karriere og utvikling.
-Trenerne jeg hadde i oppveksten, samt foreldrene mine og alle foreldrene rundt laget vårt som la til rette for at vi kunne leke med hockey’n hele oppveksten. Det samholdet som ble skapt der var helt unikt og grunnen til at så mange fra 87 årgangen ble spillere på toppnivå. Wang lærte/forberedte meg på å bli proff. Gutta på A-laget når jeg kom opp har betydd mye, Larsen, Bård, Drosja, Lars E. Lund, Øystein på mange måter så satt de standarden for hva som kreves for å vinne. Noe jeg har prøvd å ta med meg hele karrieren.
«Bonsa» spilte på det etter hvert så sagnomsuste Vålerenga Blueberries da han var i yngres avdeling. På laget var blant annet Brede Csiszar, Lars Haugen, Jesper Hoel og Mats Zuccarello. Minnene fra den tiden er gode.
-Har veldig mange gode minner fra yngres avdeling. Vi vant alt av kamper og turneringer med Vålerenga Blueberries som vi het. Men de aller beste minnene er alle turene vi var på. Når vi sang «Luxus Leverpostei» sanger eller Vålerenga sanger i bussen f.eks. Var oppe halve natta når vi sov i gymsaler på turneringer i Sverige. En annen kul greie var da vi var guttespillere og deltok i Norway Cup med fotballaget. Mora til Brede tok med seg Klanen, de samlet seg rundt banen og sang. Vi syntes det var jævlig kult å stå i klanen selv, så det var stort da de kom og sang på matcha våre.
Bonsaksen trekker også frem et herlig minne fra 2005 da han ble mester med Vålerengas U20 lag.
-Jeg husker godt når vi vant NM-gull med U20 mot favoritten Lillehammer. A-laget vant dagen før så mange av gutta der fortsatte festen dagen etter. Vi ble med de på feiringa, hvor Scott Hartnell sørget for at vi ikke hadde tomme glass på byen, der har du legende!
Debuten på Vålerengas a-lag kom litt overraskende på Bonsaksen. Datoen var 20. februar 2005, og motstander var Trondheim I.K. En ung Bonsaksen gjorde seg bemerket da han som rookie krysstaklet Trondheims Ilya Dubkov i brystet slik at han flaks ned i rundvantet.
-Jeg debuterte mot TIK hjemme, i siste seriekamp for året. Det var lockout-sesongen 2004/05. Det kom litt overraskende på siden jeg ikke hadde trent så mye med A-laget. Husker jeg ble nervøs og jævlig stolt i det jeg fikk beskjeden., men når jeg kom til kamp så forsvant alle nerver. Mye takket være hvordan gutta behandle meg. Vi hadde vunnet serien allerede så det var utdeling av medaljer etter kampslutt. Husker jeg måtte gi tilbake medaljen når vi kom inn i garderoben. Kvelden etter debuten husker jeg at jeg sa til meg selv at neste år skal jeg faen meg spille på A-laget hele året!
Til tross for at «Bonsa» har fartet mye rundt i andre land i løpet av sin karriere, så har han en fin bukett med store minner fra Vålerengas a-lag.
-Det var veldig stort å debutere, da gikk drømmen i oppfyllelse. Første NM-gullet i 2007 var stort, mens siste gullet i 2009 var ekstra moro siden vi var en så jævlig bra gjeng. Hele sesongen var bare drit kul!
Når Bonsaksen skal beskrive sine sine styrker på isen så trekker han frem følgende:
-Styrken min ligger i det defensive, spille et solid spill. Prøver alltid å gjøre de rundt meg bedre.
Vålerengas trener, Fredrik Andersson trekker frem Bonsaksens karakter og tøffe backspill som styrker som Vålerenga vil nyte godt av. Andersson trekker også frem Bonsaksens egenskaper i garderoben, hvor han er åpen, og snakker med- og bryr seg om alle spillerne i laget.
Sett i lys av Anderssons beskrivelse av Bonsaksens egenskaper i garderoben, så lar vi Bonsaksen utdype litt selv hva sine garderobestyrker er:
-Har du det bra så spiller du bra er det noe som heter. Derfor prøver jeg å sørge for at det gøy på jobb. En sesong er lang og går opp og ned, da er det viktig at folk trives. Lettere å pushe noen til å yte maks om de trives.
Selv om Bonsaksen har blitt 37 år gammel så er det alltid ting man kan bli bedre på som ishockeyspiller.
-Man blir aldri ferdig utlært! Prøver alltid å forbedre meg under sesongen, finne ulike ting i spillet jeg kan forbedre meg på.
Livet som hockeynomade kan være utfordrende for mange, men for «Bonsa» har det stort sett gått veldig bra og trivselsfaktoren har vært høy, spesielt i Finland.
-Jeg har vært så heldig at jeg har trivdes overalt hvor jeg har spilt. Jeg trivdes nok aller best i Finland, det var noe med kulturen der som passet meg. Årene i Tappara var spesielle i og med at vi vant to år på rad. Men også fordi der så jeg effekten av hva profesjonalitet kan gjøre med en klubb. Jeg var heldig som fikk være med å lede laget i KooKoo, og jeg lærte veldig mye de årene. Jeg har på mange måter prøvd å lære av lederne jeg har hatt i alle lagene jeg har spilt, det har formet meg til den jeg er nå.
Målet for årets sesong i Vålerenga er selvfølgelig:
-Vi skal ha det jævlig gøy, også er målet å hente hjem bøtta!
|
Ti raske: Mat: Biff Drikke: Solo Super eller rød vin Reisemål: Hawaii, aldri vært Farge:Blå Kjøretøy: Porsche Bok: Nei takk Film: The wolf of wall street Fotballag: VIF/Man United Største forbilde: Har hatt flere oppigjennom. Espen, Bård Sørlie, Atle O. Hvem på laget tar du med til en øde øy: Karta |
 |
 |
 |