Ryen-bua

Fra Klanens Vålerenga Ishockey statistikk
Sideversjon per 6. jul. 2023 kl. 16:19 av Dolph (diskusjon | bidrag) (Ny side: – det nye Sotahjørnet Ryen-bua nederst i Normannsgata var et samlingsted og en informasjonssentral for alle i strøket rundt Jordal, viden kjent for sine gode pølser. Ryen-bua var også et møtested for VIF-folket. Her rundt kiosken møttes spillere, tillitsvalgte og supportere for å diskutere alt omkring hockey og fotball. Bua her ved Galgeberg ble på mange måter det nye Sotahjørnet for VIF, etter at Sotakafeen…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
                                                          – det nye Sotahjørnet

Ryen-bua nederst i Normannsgata var et samlingsted og en informasjonssentral for alle i strøket rundt Jordal, viden kjent for sine gode pølser. Ryen-bua var også et møtested for VIF-folket. Her rundt kiosken møttes spillere, tillitsvalgte og supportere for å diskutere alt omkring hockey og fotball.

Bua her ved Galgeberg ble på mange måter det nye Sotahjørnet for VIF, etter at Sotakafeen på hjørnet av Etterstadgata og Strømsveien var blitt revet på slutten av 1950-tallet.

I 1962 så Eva Ryen en annonse om en kiosk til leie i Normannsgata på Kampen. Hun fikk tilslaget og flyttet inn i nabogården med familien sin. Før den tid hadde det også vært pølsebod her. «Bua har alltid vært her», har Eva en gang fortalt. Hun har også fortalt at har hun foret tre generasjoner med hockeyspillere fra Vålerenga med pølser, og snakket med dem når de fant seg damer. Hun fikk stadig betroelser når gutta hadde kjærlighetssorg eller andre problemer. Nær 40 år senere kunne hun oppleve at barnebarna deres kom og handlet i kiosken. VIFs legenden Trygve «Tyten» Iversen bodde i nærmiljøet, og hadde fast plass ved bua - på et gjerde som er borte nå. Endeholdeplassen til 20-bussen til Majorstua var like ved, en av sjåførene var en skikkelig Vålerenga supporter. Han kom alltid opp til bua før avreise med bussen, og når han traff Bruno og Henger`n endte det ofte med at han helt glemte bussen!

Lasse Breen mimrer fra den tiden de var unge med litt dårlig økonomi. De fikk et godt forhold til eieren Eva, og fikk kjøpt på krita – med en avtale om når de måtte betale. Han opplevde at Ryen-bua var med å skaffe han og de andre unggutta et ståsted i livet.