Jordal idrettsplass og Jordal Amfi

Av Bjørn Arild Gjerdalen

På Jordal idrettsplass har det vært bredde og toppidrett både sommer og vinter i snart 100 år, med en lang idrettshistorie fra den spede starten i 1925. Her i grenseland mellom Vålerenga og Kampen hadde Jordal teglverk drevet med teglverksproduksjon fra 1840-årene til rundt den første verdenskrig. Langs Hovinbekken var det mye leire som kunne brukes til teglstein. Byen hadde på grunn av regelen om murtvang et stadig større behov for teglstein til den store boligbyggingen. Terrenget ble flatere der hvor leira var fjernet, og Hovinbekken ble lagt i rør i løpet av 1920-årene. I 1925 markerte Oslo kommune tomten hvor idrettsplassen skulle være, med et provisorisk gjerde og et lite skur som ble satt opp som garderobe. I perioden 1929 til 1931 ble banen satt i en mer driftsmessig stand, også med nye større provisoriske garderober. 1 1932 sto dagens flotte garderobebygg ferdig med moderne garderober, restaurant og møtelokaler. Selve garderoben i første etasje ble de første årene styrt av AIF`s dyktige skøyteløper Trygve Olsen. Her var det garderober for kvinner og menn, dusjbad, varmestue for barn og massasjerom. Fru Kristiansen var fra starten bestyrer i restauranten i andre etasje. På grunn av den store arbeidsledigheten utover 1930-tallet satte kommunen i gang det som ble kalt nødsarbeid. Tribunene på Jordal ble bygget med slikt arbeid og fikk en kapasitet på hele 18000 tilskuere. Under andre verdenskrig hadde VIF og flere andre idrettslag oppløst seg selv og de spilte illegale kamper. Imidlertid arrangerte den tyske okkupasjonsmakten offisielle kamper. Sluttkampen i fotball om Wehrmachtspokalen ble spilt her på Jordal idrettsplass i oktober 1942. Mo i Rana vant finalen 2-1 over Bergen. Hærsjefen, Generaloberst Nicolaus von Falkenhorst og rikskommisæren Josef Terboven var blant flere på ærestribunen. Etter krigen var idrettshungeren stor, og på selve frigjøringsdagen 1945 lagde VIF fotballfest på Jordal. Over 10 000 mennesker passerte telleapparatene, og noen tusen tok seg over og under gjerder for å se Vålerenga beseire Sandaker 2-1. Stadion fremsto som en riktig hjemmebane for Vålerenga. Vålerengens Guttemusikkorps spilte og Vålerengens Mannskor sang. Den lokale klubben Jordal IF hadde Jordal som sin hjemmebane. i 1946 feiret Jordal IF sitt 25 års jubileum her med Lyn, Skeid og Larvik Turn. Det var over 12 000 tilskuere på tribunen. I 1946 møtte bydelklubbene Jordal IF og Vålerengens IF til kvalifiseringskamper til den nye Norgesserien, både hjemme og bortekampene gikk da på Jordal idrettsplass. Vålerengens IF vant begge kampene og ble klar for den nye Norgesserien. Leif Olsen var en av de store profilene på Jordal IF, og var klar for bydelsrivalen VIF i 1948. Han fikk tre landskamper og avsluttet karrieren i Vålerenga i 1960. Vålerengens IF hadde også Jordal som hjemmebane i årene før og etter andre verdenskrig. VIF spilte sin siste kamp på kunstgresset på Jordal i en 1. runde kamp i 1981, det ble Vålerenga seier med 3-1 over Sandaker. Flere har nok fortsatt arr etter møte med koksgrusen her, eller hjernerystelse fra det harde underlaget på det første «Teppeabo»- kunstgresset som kom tidlig på 80-tallet. Vinteren var skøytetid, her trente Arbeidernes skøyteklubb og den lokale helten Kupper`n i ytre bane. På indre bane var det barn som lekte til lys og musikk. Skøyteferdighetene ble praktisert her hver kveld, den nordre delen var avskjermet for her trente jenter kunstløp med Sonja Henie som forbilde. Flere har nok fortsatt gode minner om Trygve Vengsholt fra Galgeberg 3, ingen kunne slipe skøyter som han. Mange av barna som bodde i nærheten tok på seg skøytene hjemme og gikk bort til isen på store Jordal, hvor det kostet 10 øre å komme inn. Vengsholt var en viktig kar for ungene på Jordal, hvis noen hadde tryna var det rett inn til han for omsorg og plaster. Når det ble mørkt passet han på å få ungene til å gå hjem i tide. Fru Vengsholt hadde ansvar for garderoben, den styrte den snille damen med jernhånd. «Finna» tok etter hvert over denne driften. Vålerenga Trolls har i de senere årene holdt til her på store Jordal. Trolls ble grunnlagt i 1983. De feirer sitt 40-års jubileum i 2023 i et nyoppusset klubbhus og et praktfullt anlegg for amerikansk fotball her på Jordal. Vålerenga hadde ingen ishockeytradisjoner før 1947, men interessen for denne nye idretten var stor blant unggutta etter krigen. De spilte hockey der de kom til. Når det ble kaldt nok, ble alle små isflater brukt til ishockey. De som ikke hadde skøyter, stilte opp i støvler. De kunne spille på «kujordet» på Jordal, der håndballhallen ligger nå. Det var sprøytet is i Kampen Park, og det ble sprøytet for ungene i Vålerenga Park. Hockeyen passet godt for gutta på Vålerenga. En grunn var at den lot seg kombinere med fotballen. Vi spilte fotball på Etterstad og ishockey i «Bingen» eller «Grisebingen» på Jordal, minnes Odd Syversen, som ble A-lagsspiller i fotball og landslagsspiller i ishockey. Ishockey ble viktig på Vålerenga, en sport for tøffe gutter med fart, kraft, kroppskontakt – og ikke så rent lite knuffing og slåssing. De store forbildene ble helter som Tor «Jern-Gustav» Gundersen, ikke på grunn av talentet. Ikke fordi han var den største artisten. Men som «den mest oppofrende, hardføre og 100% ekte Vålerenggutten». Uten lokale ildsjeler hadde det nok ikke gått så bra. Trygve Andersen fikk ishockey inn i klubben, «Tippen» engasjerte seg fra første stund og var materialforvalter for alle lag. Han hadde bil og kunne kjøre hockeykøller. «Tyten» er den enkeltpersonen som har gjort mest for å bygge opp hockeyen i Vålerenga fra 1950-tallet. Han hadde i flere sesonger ansvaret for samtlige hockeylag i klubben. Uten Jordal Amfi som ble bygget til OL i 1952 ville det knapt ha vært mulig å skape dette ishockeymiljøet. Dette var Norges første kunstfrosne bane. Men det var trangt om plassen. Tor Gundersen fra Jordal gata har fortalt at de stilte opp i «Bingen» så fort det var ledig treningstime, om det var lørdag eller søndag morgen klokka sju. Etter at Amfi’n ble bygget ble det enda trangere om plassen, men Vålerenggutta tok de timene de fikk. Det var ofte om 11-tiden om kvelden, men de stilte opp alle mann. Jordal Amfi åpnet egentlig først klokka ni på lørdager. Vålerenga fikk trene fra sju til ni, takket være oppmannen «Tyten» hadde spesialavtale med vaktene. Å ha sitt eget revir – et sted å være – er avgjørende for en klubb som vil vokse og trives. Hockeyen i Vålerenga hadde sitt Jordal Amfi, selv om det strengt tatt var en kommunal bane. Gjennom dugnad under byggingen, under Trygve «Tyten» Iversens ledelse, tok klubben tidlig et slags eierskap. Det var et nært forhold mellom de kommunalt ansatte her og «Tyten», som simpelthen annekterte rommet bak den store tidtakerklokka på loftet. Der hadde han fullt av utstyr – køller, tjærebånd med mer. Hockeyen i Vålerenga fikk etter hvert også et uoffisielt klubblokale under den gamle tribunen på Jordal idrettsplass, uten at det nødvendigvis var søkt om kommunal tillatelse. Lokalet ble etter hvert brukbart innredet, blant annet ved hjelp av kontakter i lysverket. Fra 1998 fikk hockeyen sine lokaler i tilknytning til den nye Ungdomshallen ved siden av Jordal Amfi. Amfi’n var i sine første 20 år uten tak, med de ulemper dette kunne medføre i all slags vær. I 1971 ble det endelig tak. Den gamle Amfi’n ble revet i 2017, og et nytt tidsriktig Jordal Amfi sto klart i 2021. Jordal Amfi – ønskedrømmen blir realisert I oktober 1949 kunne man vise den praktfulle modellen for den kunstfrosne banen på Jordal. Modellen var laget av arkitektene Rinnan, Tveten og Colbjørnsen, og ble kalt Jordal Amfi. Planene for Jordal Idrettspark hadde i mange år omfattet et anlegg for ishockey. Det var nå mulighet for å få realisert denne tanken i forbindelse med olympiaden som krevde en kunstfrossen bane som garanti for at kampprogrammet kunne avvikles uavhengig av værforholdene. Også for kunstløp ville en kunstfrossen bane være en stor fordel. Navnet Jordal Amfi antydet at anlegget kunne brukes til mange formål. Det skulle plasseres i gropa mellom Hedmarksgata, Elverumgata og Hølandsgata. Tribunen skulle følge den naturlige skråningen og ville romme 10 000 ståplasser. Det var plassert et podium med garderober under mot sør, med tanke på konserter. Dette podiet og deler av ståplassene var dekket av tak. Den bygningstekniske konsulenten ville også undersøke muligheten for å få tak over hele anlegget. Oslo ville nå kunne få en innendørsarena til 14 000 tilskuere, med 10 000 ståplasser og 4000 sitteplasser anvendelig til mange formål. To år senere, i slutten av 1951 var det høytidsstemning på Jordal Amfi da fryseanlegget ble satt i funksjon. Jordal idrettspark består i dag av flere idrettsanlegg Jordal Amfi har plass til 5259 sittende publikummere, og har større plass enn gamle Jordal Amfi. Solcellepaneler, grønt tak og 30 energi-brønner gjør i tillegg ishallen klimavennlig og mer energieffektiv enn sin forgjenger. Jordal Ungdomshall er en innendørs ishall som er åpen for publikum på lørdager og for den organiserte skøyteidretten disponerer hallen på kveldstid og i helgene. Jordal Idrettshall drives av Vålerenga håndball. Hallen er universelt utformet, har heis og god tilgang for handicappede. Her er det fasiliteter med merkede spilleflater for badminton, basketball, håndball, innebandy og volleyball. Her er det også trimrom, en liten sal for kampsport, kiosk samt seks garderober. Jordal skatepark er blitt en av de største og beste skateanleggene i Norge, det er et komplett anlegg med muligheter for å skate både vert, bowl og street. Klubbhuset på store Jordal er totalrehabilitert og det utvendige taket er skiftet. Det historiske bygget er vernet, og har ifølge Byantikvaren høy kulturminneverdi og står på gul liste. Vernestatus som omfatter eksteriør tillater innvendige endringer og ombygginger. Klubbhuset er universelt utformet med blant annet trappeheis og handicaptoalett, klubbhuset er også tilknyttet fjernvarme for oppvarming. Den gamle tre tribunen er revet og erstattet av en ny helstøpt betongtribune. Oppgraderingen av klubbhuset føyer seg inn i en rekke oppgraderinger som er gjort i området de siste årene. Blant annet er parkarealer, veier og gater rundt Jordal oppgradert. Hovinbekken er endelig åpnet etter 120 år i rør.

Da Jordal Amfi ble anlagt før Olympiaden i 1952, ble den gamle bebyggelsen i skråningen ned mot Hovinbekken på Kampen revet for å gi plass til anlegget. Bildet er fra 1932. Det reises en 16 meter høy strekkmast på Jordal Idrettsplass. (Oslo byarkiv)

På Jordal idrettsplass har det vært bredde og toppidrett både sommer og vinter i snart 100 år, med en lang idrettshistorie fra den spede starten i 1925.

Her i grenseland mellom Vålerenga og Kampen hadde Jordal teglverk drevet med teglverksproduksjon fra 1840-årene til rundt den første verdenskrig. Langs Hovinbekken var det mye leire som kunne brukes til teglstein. Byen hadde på grunn av regelen om murtvang et stadig større behov for teglstein til den store boligbyggingen.

Terrenget ble flatere der hvor leira var fjernet, og Hovinbekken ble lagt i rør i løpet av 1920-årene.

I 1925 markerte Oslo kommune tomten hvor idrettsplassen skulle være, med et provisorisk gjerde og et lite skur som ble satt opp som garderobe. I perioden 1929 til 1931 ble banen satt i en mer driftsmessig stand, også med nye større provisoriske garderober.

Da Jordal Amfi ble anlagt før Olympiaden i 1952, ble den gamle bebyggelsen i skråningen ned mot Hovinbekken på Kampen revet for å gi plass til anlegget. Bildet er fra 1932. Det reises en 16 meter høy strekkmast på Jordal Idrettsplass. (Oslo byarkiv)

1 1932 sto dagens flotte garderobebygg ferdig med moderne garderober, restaurant og møtelokaler. Selve garderoben i første etasje ble de første årene styrt av AIF`s dyktige skøyteløper Trygve Olsen. Her var det garderober for kvinner og menn, dusjbad, varmestue for barn og massasjerom. Fru Kristiansen var fra starten bestyrer i restauranten i andre etasje.

På grunn av den store arbeidsledigheten utover 1930-tallet satte kommunen i gang det som ble kalt nødsarbeid. Tribunene på Jordal ble bygget med slikt arbeid og fikk en kapasitet på hele 18000 tilskuere.

Under andre verdenskrig hadde VIF og flere andre idrettslag oppløst seg selv og de spilte illegale kamper. Imidlertid arrangerte den tyske okkupasjonsmakten offisielle kamper. Sluttkampen i fotball om Wehrmachtspokalen ble spilt her på Jordal idrettsplass i oktober 1942. Mo i Rana vant finalen 2-1 over Bergen. Hærsjefen, Generaloberst Nicolaus von Falkenhorst og rikskommisæren Josef Terboven var blant flere på ærestribunen.

Etter krigen var idrettshungeren stor, og på selve frigjøringsdagen 1945 lagde VIF fotballfest på Jordal. Over 10 000 mennesker passerte telleapparatene, og noen tusen tok seg over og under gjerder for å se Vålerenga beseire Sandaker 2-1. Stadion fremsto som en riktig hjemmebane for Vålerenga. Vålerengens Guttemusikkorps spilte og Vålerengens Mannskor sang.

Den lokale klubben Jordal IF hadde Jordal som sin hjemmebane. i 1946 feiret Jordal IF sitt 25 års jubileum her med Lyn, Skeid og Larvik Turn. Det var over 12 000 tilskuere på tribunen.

I 1946 møtte bydelklubbene Jordal IF og Vålerengens IF til kvalifiseringskamper til den nye Norgesserien, både hjemme og bortekampene gikk da på Jordal idrettsplass. Vålerengens IF vant begge kampene og ble klar for den nye Norgesserien. Leif Olsen var en av de store profilene på Jordal IF, og var klar for bydelsrivalen VIF i 1948. Han fikk tre landskamper og avsluttet karrieren i Vålerenga i 1960.

Vålerengens IF hadde også Jordal som hjemmebane i årene før og etter andre verdenskrig. VIF spilte sin siste kamp på kunstgresset på Jordal i en 1. runde kamp i 1981, det ble Vålerenga seier med 3-1 over Sandaker.

Flere har nok fortsatt arr etter møte med koksgrusen her, eller hjernerystelse fra det harde underlaget på det første «Teppeabo»- kunstgresset som kom tidlig på 80-tallet.

Vinteren var skøytetid, her trente Arbeidernes skøyteklubb og den lokale helten Kupper`n i ytre bane. På indre bane var det barn som lekte til lys og musikk. Skøyteferdighetene ble praktisert her hver kveld, den nordre delen var avskjermet for her trente jenter kunstløp med Sonja Henie som forbilde. Flere har nok fortsatt gode minner om Trygve Vengsholt fra Galgeberg 3, ingen kunne slipe skøyter som han. Mange av barna som bodde i nærheten tok på seg skøytene hjemme og gikk bort til isen på store Jordal, hvor det kostet 10 øre å komme inn. Vengsholt var en viktig kar for ungene på Jordal, hvis noen hadde tryna var det rett inn til han for omsorg og plaster. Når det ble mørkt passet han på å få ungene til å gå hjem i tide. Fru Vengsholt hadde ansvar for garderoben, den styrte den snille damen med jernhånd.

«Finna» tok etter hvert over denne driften.

Vålerenga Trolls har i de senere årene holdt til her på store Jordal. Trolls ble grunnlagt i 1983. De feirer sitt 40-års jubileum i 2023 i et nyoppusset klubbhus og et praktfullt anlegg for amerikansk fotball her på Jordal.

Vålerenga hadde ingen ishockeytradisjoner før 1947, men interessen for denne nye idretten var stor blant unggutta etter krigen. De spilte hockey der de kom til. Når det ble kaldt nok, ble alle små isflater brukt til ishockey. De som ikke hadde skøyter, stilte opp i støvler. De kunne spille på «kujordet» på Jordal, der håndballhallen ligger nå. Det var sprøytet is i Kampen Park, og det ble sprøytet for ungene i Vålerenga Park. Hockeyen passet godt for gutta på Vålerenga. En grunn var at den lot seg kombinere med fotballen. Vi spilte fotball på Etterstad og ishockey i «Bingen» eller «Grisebingen» på Jordal, minnes Odd Syversen, som ble A-lagsspiller i fotball og landslagsspiller i ishockey. Ishockey ble viktig på Vålerenga, en sport for tøffe gutter med fart, kraft, kroppskontakt – og ikke så rent lite knuffing og slåssing. De store forbildene ble helter som Tor «Jern-Gustav» Gundersen, ikke på grunn av talentet. Ikke fordi han var den største artisten. Men som «den mest oppofrende, hardføre og 100% ekte Vålerenggutten».

Uten lokale ildsjeler hadde det nok ikke gått så bra. Trygve Andersen fikk ishockey inn i klubben, «Tippen» engasjerte seg fra første stund og var materialforvalter for alle lag. Han hadde bil og kunne kjøre hockeykøller. «Tyten» er den enkeltpersonen som har gjort mest for å bygge opp hockeyen i Vålerenga fra 1950-tallet. Han hadde i flere sesonger ansvaret for samtlige hockeylag i klubben.

Uten Jordal Amfi som ble bygget til OL i 1952 ville det knapt ha vært mulig å skape dette ishockeymiljøet. Dette var Norges første kunstfrosne bane. Men det var trangt om plassen. Tor Gundersen fra Jordal gata har fortalt at de stilte opp i «Bingen» så fort det var ledig treningstime, om det var lørdag eller søndag morgen klokka sju. Etter at Amfi’n ble bygget ble det enda trangere om plassen, men Vålerenggutta tok de timene de fikk. Det var ofte om 11-tiden om kvelden, men de stilte opp alle mann. Jordal Amfi åpnet egentlig først klokka ni på lørdager. Vålerenga fikk trene fra sju til ni, takket være oppmannen «Tyten» hadde spesialavtale med vaktene.

Å ha sitt eget revir – et sted å være – er avgjørende for en klubb som vil vokse og trives. Hockeyen i Vålerenga hadde sitt Jordal Amfi, selv om det strengt tatt var en kommunal bane. Gjennom dugnad under byggingen, under Trygve «Tyten» Iversens ledelse, tok klubben tidlig et slags eierskap. Det var et nært forhold mellom de kommunalt ansatte her og «Tyten», som simpelthen annekterte rommet bak den store tidtakerklokka på loftet. Der hadde han fullt av utstyr – køller, tjærebånd med mer. Hockeyen i Vålerenga fikk etter hvert også et uoffisielt klubblokale under den gamle tribunen på Jordal idrettsplass, uten at det nødvendigvis var søkt om kommunal tillatelse. Lokalet ble etter hvert brukbart innredet, blant annet ved hjelp av kontakter i lysverket. Fra 1998 fikk hockeyen sine lokaler i tilknytning til den nye Ungdomshallen ved siden av Jordal Amfi.

Amfi’n var i sine første 20 år uten tak, med de ulemper dette kunne medføre i all slags vær. I 1971 ble det endelig tak.

Den gamle Amfi’n ble revet i 2017, og et nytt tidsriktig Jordal Amfi sto klart i 2021.

Jordal Amfi – ønskedrømmen blir realisert

I oktober 1949 kunne man vise den praktfulle modellen for den kunstfrosne banen på Jordal. Modellen var laget av arkitektene Rinnan, Tveten og Colbjørnsen, og ble kalt Jordal Amfi. Planene for Jordal Idrettspark hadde i mange år omfattet et anlegg for ishockey. Det var nå mulighet for å få realisert denne tanken i forbindelse med olympiaden som krevde en kunstfrossen bane som garanti for at kampprogrammet kunne avvikles uavhengig av værforholdene. Også for kunstløp ville en kunstfrossen bane være en stor fordel. Navnet Jordal Amfi antydet at anlegget kunne brukes til mange formål. Det skulle plasseres i gropa mellom Hedmarksgata, Elverumgata og Hølandsgata. Tribunen skulle følge den naturlige skråningen og ville romme 10 000 ståplasser. Det var plassert et podium med garderober under mot sør, med tanke på konserter. Dette podiet og deler av ståplassene var dekket av tak. Den bygningstekniske konsulenten ville også undersøke muligheten for å få tak over hele anlegget. Oslo ville nå kunne få en innendørsarena til 14 000 tilskuere, med 10 000 ståplasser og 4000 sitteplasser anvendelig til mange formål. To år senere, i slutten av 1951 var det høytidsstemning på Jordal Amfi da fryseanlegget ble satt i funksjon.

Jordal idrettspark består i dag av flere idrettsanlegg

Jordal Amfi har plass til 5259 sittende publikummere, og har større plass enn gamle Jordal Amfi. Solcellepaneler, grønt tak og 30 energi-brønner gjør i tillegg ishallen klimavennlig og mer energieffektiv enn sin forgjenger. Jordal Ungdomshall er en innendørs ishall som er åpen for publikum på lørdager og for den organiserte skøyteidretten disponerer hallen på kveldstid og i helgene. Jordal Idrettshall drives av Vålerenga håndball. Hallen er universelt utformet, har heis og god tilgang for handicappede. Her er det fasiliteter med merkede spilleflater for badminton, basketball, håndball, innebandy og volleyball. Her er det også trimrom, en liten sal for kampsport, kiosk samt seks garderober.

Jordal skatepark er blitt en av de største og beste skateanleggene i Norge, det er et komplett anlegg med muligheter for å skate både vert, bowl og street. Klubbhuset på store Jordal er totalrehabilitert og det utvendige taket er skiftet. Det historiske bygget er vernet, og har ifølge Byantikvaren høy kulturminneverdi og står på gul liste. Vernestatus som omfatter eksteriør tillater innvendige endringer og ombygginger. Klubbhuset er universelt utformet med blant annet trappeheis og handicaptoalett, klubbhuset er også tilknyttet fjernvarme for oppvarming. Den gamle tre tribunen er revet og erstattet av en ny helstøpt betongtribune. Oppgraderingen av klubbhuset føyer seg inn i en rekke oppgraderinger som er gjort i området de siste årene. Blant annet er parkarealer, veier og gater rundt Jordal oppgradert. Hovinbekken er endelig åpnet etter 120 år i rør.