Trygve «Tyten» Iversen
Av Dolph Andersen
Trygve «Tyten» Iversen (født 9. januar 1928, død 14. oktober 2009) blir omtalt som «hockeyens far» i Vålerenga. Tyten bodde i alle sine voksne år i Hølandsgata 22, i et fem etasjes murhus som ligger på skrå over gaten for Jordal Amfi. Han hadde sitt arbeid hos A.H. Andersson & Co AS, en mekanisk produksjonsbedrift som lå et steinkast fra der han bodde, og rett over gaten for Amfi’n.
Dog det ikke er dokumentert, er det nærliggende å tro at Iversen var med og spilte Vålerengas første obligatoriske kamp i en alder av 19 år. Det var Vålerengas juniorlag som 28. januar 1947 tapte 2-0 mot Sterling. Tyten debuterte på a-laget i klubbens aller første sesong i 1948/49. Vålerenga vant alle kampene i 3. divisjon og rykket opp til 2. divisjon. Det ble totalt åtte sesonger som aktiv spiller før han la skøytene på hylla etter sesongen 1955/56. I tillegg til en god karriere på isen, hadde Tyten svært stor innflytelse når det kom til å bygge grunnmuren i klubben.
Allerede 27. november 1950 ble Tyten, 22 år gammel, valgt som tillitsmann i klubbens utvalg for junior-ishockey. Dette ble starten på 18 års innsats som tillitsvalgt i klubben. I 1956 påtok han seg vervet som leder for a-laget, noe han gjorde frem til 1965. Han var i tillegg materialforvalter, ikke bare for a-laget men også for alle klubbens ishockeylag.
Starten på klubbens og Tytens meget sterke resultater kom i 1954 da småguttelaget ble Oslo-mestere. Henry «Tippen» Johansen var junioroppmann, med Tyten og Fredrik Jensen som medlemmer i juniorutvalget. På laget finner vi navn som Terje Hellerud, Einar Bruno Larsen og Leif Eriksen, navn som skulle bli kjente profiler både i ishockey og fotball.
Samtidig som Tyten ledet a-laget hadde han altså ansvaret for klubbens aldersbestemte lag. Sesongen 1955/56 ble klubbens definitive gjennombrudd og en gledens sesong både for klubben og for Tyten. A-laget spilte seg opp til den øverste divisjonen, juniorlaget ble norgesmestere, guttelaget og småguttelaget ble Oslo-mestere. Med Tyten som leder.
Tyten var en mester i å disponere sine lag under kampene. Noen mener at han innførte begrepet «topping» av lag. I dag foregår topping ved at kun de beste spillerne får spille. Slik gjorde ikke Tyten. Han disponerte sine spillere ut fra hvilke spillere motstanderen til enhver tid brukte. Satt motstanderen sine beste spillere ut på isen, slapp Tyten utpå de av sine spillere som han mente best ville kunne hamle opp med motstanderne. Lagets ikke fullt så gode spillere fikk spille når motstanderen brukte tilsvarende spillere.
Stor var naturligvis gleden i 1960 da klubben tok sitt første norgesmesterskap i ishockey for senior, ledet av Tyten.
Tyten var ikke bare knyttet til ishockey i klubben. Han ble valgt som C-oppmann i fotball i 1956, og som medhjelper i fotballkomiteen i 1958. I årene 1960, 1961, 1962 og 1963 var han B-oppmann i fotball. I 1961 ble laget hans mestere i reservelagsserien. I 1962 og 1963 var han også oppmann for klubbens C-lag i fotball.
Tyten ga seg som ishockeytillitsvalgt etter 1964/65 sesongen. Da hadde det blitt 14 år i sammenheng, i første rekke som ishockeyleder, men også som oppmann i fotball. Han hadde ledet klubbens ishockeylag til mange mesterskap, blant annet a-lagets norgesmesterskap i 1960, 1962 og 1963. Juniorlaget hadde blitt norgesmestere i 1956, 1957, 1958, 1959, 1960, 1961 og 1963. I tillegg hadde både guttelaget og småguttelaget blitt Oslo-mestere gjennom flere år.
Tyten kom tilbake som tillitsvalgt i klubbens junior-ishockey, da han i årene 1975 og 1976 sammen med Terje Hellerud tok ansvaret for guttelaget. Tyten hadde altså også andre verv i klubben. Han var i flere år oppmann for klubbens B-lag, C-lag og old boys lag i fotball, og han var medhjelper i fotballkomiteen. Tyten var også ishockeydommer i flere år, med grad som forbundsdommer fra 1957.
Når vi i dag ser hvilken posisjon klubben har på Jordal Amfi, er det kanskje vanskelig å forestille seg at det på langt nær var slik da Tyten startet sin innsats i 1950. Da Amfi’n sto ferdig i 1951 var det - forståelig nok - stor kamp om istidene. Klubbens A-lag hadde kun to treningstimer i uken. Det var det hele! Tyten hadde imidlertid et godt forhold til de kommuneansatte på Jordal, og fikk ordnet noen ekstra treningstimer, gjerne på søndags kvelder og lørdag morgen.
Tytens forhold til de ansatte åpnet muligheten for å kunne benytte et rom på baksiden av den store tidtagerklokka - «hesefredrik» - som i mange år preget arenaen. Her lagret Tyten alt keeperutstyret, køller og ellers alt som hørte til i klubbens ishockeyaktiviteter. Rommet lå over byggets 3. etg, og man måtte krabbe opp en loftstrapp, gjennom en luke i taket for å komme opp til Tytens utstyrsrom. Dette var det første skritt på veien til det «eierforholdet» klubben i dag har på Amfi’n. Tytens kontinuerlige kontakt med kommunens ansatte på Jordal-anlegget, medførte at klubben fikk et stadig bedre ankerfeste, både med tanke på treningstid, men også den generelle holdning som førte til god bistand og ekstra service på Amfi’n.
Som person var Tyten stor og sterk, med klare meninger, noe som førte til at Tyten i mange år ble samlingspunktet på det hjørnet hvor Normannsgata møter Jordalgata og Åkebergveien. Her møttes mange av de aktive ishockeyspillere om ettermiddagen og på kveldene. På andre siden av gata var det en pølsebod som var eiet og drevet av Eva Ryen. Her ble det mange sene kvelder, enten det var vinter eller sommer, med Tyten som et naturlig midtpunkt.
Trygve Iversens innsats i klubben, spesielt når det gjelder ishockey, har satt varige spor. Med hans innsats ble klubben Norges beste i ishockey. Tyten fikk klubbens fortjenestemedalje i 1973.