FOR 50 ÅR SIDEN: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Klanens Vålerenga Ishockey statistikk
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''FOR 50 ÅR SIDEN'''
'''FOR 50 ÅR SIDEN'''
'''VIF BLE NORGESMESTERE I JUBILEUMSÅRET 1973'''
'''VIF BLE NORGESMESTERE I JUBILEUMSÅRET 1973'''



Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 06:51

FOR 50 ÅR SIDEN

VIF BLE NORGESMESTERE I JUBILEUMSÅRET 1973

Det var et revansjesugent Vålerenga som tok den 11. bøtta i 1973, etter å ha nedkjempet Hasle/Løren, smakte godt etter finaletapet mot det samme laget året før.


Det var nå blitt bygget tak over Jordal Amfi. VIF spilte under denne byggeperioden i Asker hallen og i Furusetbobla fra desember 1970 til januar 1972.


Grüner/Hugin, Forward, Skeid, Manglerud/Star og Hasle/Løren spilte også sine hjemmekamper på Amfi`n. Så det ble borteturer til Asker hallen når VIF møtte Frisk og Jar, samt bortekamper mot Sparta og Furuset. I sesongen 1972/73 spilte også Frisk og Jar på Jordal Amfi etter brannen i Asker hallen.


Spillere i jubileumssesongen:

Jan Erik Solberg hadde vært fast landslagskeeper de siste årene, han kom fra Jar i 1970. Han hadde egenskapen av å spille best mot gode motstandere. «Janne» ble gullpuck-vinner i 1967 og beste keeper i VM i 1972.


Jan-Erik Hansen var tidligere Gamlebyen-gutt, som kom til Vålerenga i fjor. «Ansjos» var en erfaren spiller med mange landskamper.


Jim Ruud var en ung og lovende spiller som var flasket opp i Vålerenga, Jim hadde debutert på landslaget året før.


Terje Steen hadde vært lagets kaptein de senere år, han overtok dette vervet etter Tor «Jern- Gustav» Gundersen. «Stena» hadde sin A-lags debut for 10 år siden og hadde 8 norgesmesterskap. Han hadde mye erfaring med mange landskamper siden debuten i 1964.


Per Sundby var en «oldtimer» som hadde blomstret opp som hockeyspiller etter en rekke landskamper i bandy. «Topper» var en allsidig spiller som ble brukt på de fleste plasser på laget siden debuten i 1969. Debuterte på landslaget året før - i 1972.


Harald Haugen innehadde et sjeldent verv dette året, han var spillende oppmann. «Hakki» var en lur spiller som tenker før han spiller og unngår harde taklinger. Han debuterte på A-laget i 1964, og hadde 7 norgesmesterskap.


Knut Stenberg var lagets sliter nr. 1. «Nubben» ga aldri opp en puck. Han har fått mange 10 minutters utvisninger i sin karriere, som startet med A-lags debut i 1957. «Nubben» hadde 9 norgesmesterskap i ishockey og han hadde flere ganger blitt norgesmester i lagtempo på sykkel for Sagene.


Steinar Bjølbak var Norges mest arbeidsvillige hockeyspiller. I 1973 var han lagets spillende trener. «Bjølle» garanterte alltid for mye mål og behersket alt innen hockey. Han tålte lange bytter. Han debuterte i 1963 og hadde 7 norgesmesterskap og mange landskamper.


Lars Fjeldsgaard debuterte i 1972. Ekte Vålerenga-gutt.


Rodney Riise fikk betegnelsen «Mest lovende siden Terje Hellerud» som 16 åring. Han debuterte på A-laget og landslaget allerede i 1960, og hadde 8 norgesmesterskap. «Ronny» var en meget teknisk spiller som alle backer fryktet for hans lange dragninger.


Knut-Otto Haugen var en goalgetter som var meget kald foran målet. «Otto» var broren til spillende oppmann, og hadde som bror sin alltid vært lur på hockeybanen.


Roy Jansen var fryktet av sine motstandere for sin kølleferdighet, helt siden han begynte med hockey i Vålerengaparken som 7 åring. «Sleiper`n» debuterte på A-laget som 16 åring i 1966 og kom også tidlig med i landskampsammenheng.


Arne Mikkelsen var Norges hurtigste hockeyspiller, som etter hvert ble en goalgetter av rang. «Mikkel» debuterte i 1962 og hadde 10 norgesmesterskap. Fast og sikker landslagsspiller de siste 10 årene. Han ble året før tildelt «Gullpucken» som Norges beste hockeyspiller.


Asbjørn Sørensen var en av veteranene på 1973 laget. «Eble» var Vålerengas toppscorer gjennom en årrekke. En avis skrev at «ingen keeper vet når Eble skyter». Sånn var det! Debuterte på A-laget i 1959 og hadde 10 norgesmesterskap.


Einar Bruno Larsen var Vålerengas mest allsidige idrettsmann. «Bruno» hadde landskamper i fotball, ishockey og håndball, dessuten drevet med friidrett, bandy, bueskyting og bordtennis. Debuterte på A-laget i 1956 og hadde 6 norgesmesterskap. Han debuterte på landslaget i 1958.


Tom Christensen var en sterk og allsidig spiller som var meget målhungrig. Er bror til Roger «Pølsemaker`n» Christensen. «Tommy» debuterte i 1963 og var norgesmester 8 ganger. Han debuterte på landslaget i 1964.


Odd Syversen var også fast på Vålerengas A-lag i fotball. Her har det aldri vært noe tvil om talentet, men «Reven» har hatt noen pauser fra idretten grunnet utdannelse. Han debuterte på landslaget i 1965 og ble norgesmester 6 ganger. Han hadde flere landskamper i ishockey og hadde dessuten B-landskamper i fotball.


Terje Hellerud er tidenes bohem i Vålerenga. «Henger`n» debuterte på A-lager allerede i 1954 og ble norgesmester 2 ganger i ishockey og fikk flere landskamper. Han ble også seriemester i fotball i 1965.


Jan Thoresen var en tidligere hardtspillende senter som i de senere år har blitt en back kjempe. «Thoresa» hadde trappet ned hockeyen noe ned for noen år siden, men hadde dette året trent mer enn noensinne, for å avslutte sin karriere på topp. Han debuterte på A-laget i 1957 og hadde 8 norgesmesterskap samt mange landskamper.


Harald Gram kom fra Rosenhoff og han debuterte i Vålerenga i 1973. «Grammern» var kjent for sine harde og velplasserte skudd.


Inge Reinertsen og Steinar Olsen var to lovende unggutter som hadde trådt sine barnesko i VIF. Begge to kjempet om en plass på laget.


Åsmund Johre var en lovende ung keeper fra egen stall, og Arild Blomfeldt var en nyinnmeldt keeper fra Lambertseter. Arild sto i målet til A-laget til Vålerenga i fotball, og ville nå også prøve seg i hockeymålet til VIF.


Ledere i VIF Ishockey 1973

Lasse Breen var formann, Harald Haugen var oppmann, Terje Hansen var kasserer og Roger Christensen, Herman Foss og Arvid Vibokt var UK medlemmer.