Knut «Speakern» Hoffsengen

Arkivet - Offisiell statistikk & historikk

Knut «Speakern» Hoffsengen

Knut Hoffsengen med Chris Mason

Du og jeg og en mikrofon – litt om et liv i speakerboksen

av Knut «Speakern» Hoffsengen

Har grubla langt og lenge om hvordan man egentlig begynner en sånn historie. Er vel bare å gi på og se hvor det ender. En høstdag midt på nittitallet rusla jeg inn på Jordal og skulle bistå som speaker for første gang. Hadde jo noen års erfaring fra fotballen, så dette ble sikkert lett. Akk så feil man kan ta.

Det var jo ca. 10000 regler å sette seg inn i, finne ut av dommertegn, i det hele tatt ingen walk in the park. Det var jo egentlig bare å sette i gang da og la det stå til. Jeg syns det virket i overkant mye med så mange kamper, så jeg skulle være en av flere som skulle ta jobben. Det tok ca. 2 kamper, så ble jeg spurt om jeg kunne ta noen flere kamper, og vips var det gjort. Det ble plutselig hver kamp, og sånn har det vært siden. Hva skjer om jeg blir syk? Har vel ikke vært borte veldig mange kamper siden starten, så det er ikke tema. Jeg tror ikke vi snakker om veldig mange over 10.

Hvor begynte det hele egentlig? Jeg gikk på Ruseløkka skole, og vi fikk en gutt i klassen som bodde på Vålerenga. Et sted de færreste hadde hørt om, og som seg hør og bør var vi 3 fra klassen som skulle bli med han hjem og ta en tur på selveste Jordal Amfi. Vi var jo ikke veldig store, så å reise på den andre siden av byen var en begivenhet i seg selv. Det snakkes om kjærlighet ved første blikk, og faktisk så må det ha vært noe, siden jeg fortsatt er opptatt av denne klubben full av «raringer og bohemer»,

Dette med å være speaker for en klubb som Vål’enga er ganske spesielt. Jeg garanterer at hvor enn i verden man reiser, er det en eller annen som mener noe om denne klubben. Tror man kan ramse opp et antall klubber som ingen har hørt om, men denne klubben fra Oslo øst, ja DER har vi meninger. Og godt er det. Tenk så kjedelig det hadde vært om ingen mente noe? Som Helmut Steffens sa en gang, «samma hva dem skriver, bare det er om Vålerenga» Og jammen får vi spalteplass når det skjer noe. Og når sant skal sies, så har det vel vært innom en del «typer» i klubben som pressen har skrevet om. På godt og vondt.

Når det gjelder dette med en egen stil, så kan man vel godt si at jeg har markert meg med en del ytringer som har vært til glede for noen og irritasjon for mange. F.eks. den gangen på Jordal Amfi hvor Manglerud Star hadde med seg sine faste 12 i Green Army og jeg meldte at minibussen som skulle hente dem etter kamp var noe forsinket. Da kom det en tidligere MS spiller som sågar har et par NM med den klubbe, sint som en okse og skjelte meg ut fordi jeg gjorde narr av supporterne. Det plaget meg ikke veldig, og jeg kan vel påstå at jeg har et greit forhold til Green Army, og spesielt Glenn og Gunnar Vaktmester. Selv syns de kommentaren var morsom, og det kommer den dag i dag meldinger om at det kommer en minibuss til Jordal når VIF skal møte MS. Selvironi der altså. Likeledes Storhamarsupportere. Det er vel få jeg har irritert mer opp gjennom årene enn dem, men jeg tror faktisk at jeg har et greit forhold til dem. Klarte vel å få litt applaus av dem under deres siste visitt på gamle gode ærverdige Jordal Amfi. En liten greie her også. Første gang jeg møtte Stian Bekk., kom han «ramlende» ut av bussen på gamle Jordal og det lukta noe spesielt av den flaska han hadde. Jeg spurte hva det var i den. «Ska’ru smaka ?» Nei takk, det lukta som om han hadde med seg et helt bakeri fra Hedmark. «dæ ær godt altså» sa’n. Sånne mennesker må man bare like.

Jeg holder også til tider kurs, i min egenskap av medlem i Arena og Arrangementsutvalget t i NIHF, for andre klubber om drift av sekretariat og speakertjeneste. Når vi kommer til dette med at speaker skal være nøytral, kommer det alltid fra en eller annen «og det sier DU»… vel, jeg skal vel ikke si at jeg ikke er veldig blå, men jeg har aldri tråkka over den berømte streken. Og det er aldri en regel uten unntak. På Jordal for en del år siden glapp det bare ut når vi fikk en utvisning mot oss «hva er’e du driver med utpå der, følg med litt andre veien og a» til hoveddommer når han skulle melde utvisningen gjennom plexiglasset. Da fikk jeg beskjed om å møte i dommergarderoben etter match, og fikk en «liten skyllebøtte» kan man vel kalle det. Sånt skal selvsagt ikke skje, men i kampens hete o.s.v. Skal vel legge til at jeg har et veldig godt forhold til denne dommeren og har hatt det siden. Når det er sagt, skal det vel også sies at jeg mest sannsynlig er en ekstremt dårlig taper. Da er jeg god til å finne unnskyldninger på hvorfor det gikk som det gikk. Og i de fleste tilfellene har jeg svaret. Hvem som gjorde at kampen endte sånn? Gjett’a.

Akkurat dette med samarbeid med dommerne er tettere enn folk tror. Vi er hva man kan kalle et team, vi bidrar i noen grad med scoringer, pasninger etc. siden det ofte kan oppstå mølje foran mål, og det er ikke lett å se om pucken er borti en eller annen. Da sjekker vår meget dyktige VMD og det konkluderes med at «sånn var det». Når det er sagt, må jeg også nevne at vi i sekretariatet på Jordal har noen sosiale sammenkomster, og da skal det selvsagt være quiz. Det blir alltid diskusjon om svarene, siden vi alltid har med noen hockeyspørsmål. En gang ble det så ille at jeg ringte en dommer for å få fasiten. Han svarte, litt smågrinete og sa bare at «Knut, det er greit at du ringer, men ikke klokka 23:30 en lørdagskveld» Sånn var’e med den saken. Vi fikk svaret, og hvem hadde rett? Vel…

Jeg skrev tidligere noe om raringer og bohemer, og dem har det vært mange av. Og enkelte har ikke slutta med å være raring eller bohem enda. Trenger vel ikke skrive store bokstaver når jeg sier at en av dem er en tidligere back som fortsatt betegner seg selv som «39». Han vant Vål’engamesterskapet i golf 2022, og hva skulle det stå på pokalen? Ikke Jon Magne Karlstad, men 39. Det kunne sikkert vært skrevet en bok om han, og ikke minst en annen raring nemlig Pølsemaker’n. Pølsemaker’n er et kapittel for seg selv, og alle historiene han er involvert i. Så kom ikke å si at vi ikke har hatt personligheter i Vål’enga i alle år. Og litt på sidelinjen kan det være verdt å nevne at 3 av mine venner i Aldermannsligaen gikk i samme klasse på Vålerenga Skole, og er fortsatt kamerater. Milton Raiby, Geir Kristiansen og nevnte Pølsemaker’n – Roger Christensen. Disse gutta feiret nylig at det var 70 år siden de gikk ut av Vålerenga Skole. Dette finner man neppe andre steder, eller i andre klubber. Og alle har vært og er aktive i klubben.

Apropos raringer, når jeg ble tatt opp som medlem i Aldermannsligaen, måtte jeg stå på podiet og fortelle litt om meg selv. Jeg sa som sant var at jeg kommer opprinnelig fra Frogner, og da tok det ca. 1 sek. Før det smalt fra Bruno, «hva faen gjør’u her på denna sia av by’n da» Jeg svarte bare at «DU og han lange kameraten din, altså Henger’n, er 2 av grunnene til det. Når jeg så dere på Amfi’n og senere på Bislet og hørte alt det rare dere sa og ikke minst gjorde, da var det aldri noen tvil. Vål’enga var klubben min»

Vel, det får være litt om et liv i en speakerboks og omstendighetene rundt dette. De første 110 har gått som en drøm, så er det bare å vente på de neste 90.