Vis kilden til Roy «Sleiper’n» Jansen

__NOTOC__
{| class="wikitable" width="100%" style="border: none; color: #fff; background: #2a4b8d; text-align: center;"
|-
| style="border: none; color: #fff; background: #2a4b8d;"| 
|-
| style="border: none; color: #fff; background: #2a4b8d;"|
[[Fil:2560px-Vålerenga Oslo logo.svg.png |200px|center]]
'''<big>Arkivet</big>'''

'''- Offisiell statistikk & historikk'''
|-
|}

= Roy «Sleiper’n» Jansen =

''Av Stein Botilsrud''


Historiene er mange om VIF-gutter som hadde et like stort talent i både fotball og ishockey. Mest kjent er Bruno, som spilte landskamper i tre forskjellige idretter, inkludert håndball, og “Henger’n” som samla på mesterskap i så mange idretter at de fleste kom ut av tellinga. Men det var før gutta ble tvunget til å velge. Mot slutten av 60-tallet var det over og ut for satsing på landslagsnivå i flere idretter enn én. Det fikk Roy “Sleiper’n” Jansen erfare. Gutten fra Islandsgata 12 var dobbelt norgesmester både i fotball for junior og ishockey for senior da han i 1968 ble tatt ut både på VM-laget i ishockey og på juniorlandslaget i fotball. 


”Øyvind “King Kong” Johannessen var trener for juniorlandslaget i fotball på den tida, og han likte ikke at treningssamlingene kolliderte med hockeyen på vinteren,” forteller “Sleiper’n”. –”Så da måtte jeg gjøre et valg, enten jeg likte det eller ikke. Valget falt på hockeyen, og kanskje var det ikke så rart. “Sleiper’n” var nemlig en ishockeyartist helt utenom det vanlige – med kølleteknikk, kroppsfinter og et overblikk som trolig bare “Shampo” har oppvist maken til. ”Jeg begynte som 9-åring selv om vi egentlig ikke fikk lov til å spille hockey før vi hadde fylt 10. Jeg husker fortsatt at jeg gikk opp på Etterstad og spurte om lov.” 


Roy Jansen er født i 1950 og fikk sin debut på A-laget allerede som 16-åring. Da ble han kastet inn på et etablert mesterlag med godt voksne VIF-gutter med et halvt dusin kongepokaler på samvittigheten. Da Roy kom inn i garderoben, satt hele gjengen der, Bruno, Lille-Petter’n, Bjølle, Mikkel, Tor Gunders og Tyten. ”Joda, det var tøft nok det, og jeg fikk beskjed om å holde meg litt i ro, men på den annen side klarte jeg jo å svare for meg,” ler “Sleiper’n”. 


På spørsmål om hvor han hentet sitt store tekniske repertoar fra, svarer “Sleiper’n” at det var rent instinkt. Og spør du om den beste rekka han spilte i, trenger han heller ikke å tenke lenge. ”Riktignok hadde vi en utrolig bra kjemi i rekka med Steinar Bjølbakk og Arne Mikkelsen, men den klart beste jeg har spilt i var sesongen 1981/82 med Ilkka Kaarna og Geir Myhre. Det var det året Ilkka scora 60 mål. Jo, det var den beste rekka,” slår “Sleiper’n” fast. Roy Jansen trappet ned i 1984 etter 18 sesonger på Vålerengas A-lag.